To generasjoner senere er Lillebjørn Nilsens sanger allemannseie. Ingen beskriver etterkrigstidens Oslo som han. Vi fryder oss med tanta til Beate der hun svinger seg ned Schweigaards gate, og vi vet sommeren er kommet når vi hører at han som tenkte seg til Helgeroa, i stedet ble sittende på Herregårdskroa.

Lillebjørn Nilsen lar et neonlys blinke to ganger som et tegn på at noe viktig er i ferd med å skje. Han lar en utstillingsdokke le og han lar en prostituert jente rusle hjem fra Vippetangen mens hun tenker på sin bror.
Vi møter den kortklipte gutten på feriekoloni, feiebilen i Grønlandsleiret, den enslige kvinnen i Schønningsgate og Freia-uret på Egertorget. Og blir glad i dem alle sammen.

Postkort fra Lillebjørn tar utgangspunkt i en ung gutt og hans ferd gjennom byen det året han fyller 15, skaffer seg gitarbok, får øynene opp for damene og så smått begynner å skrive sanger om dem. Den unge gutten ledsages av et rikt ensemble av sangere, skuespillere, dansere og musikere.

Vi tas med på en reise gjennom et liv, med fargerike opplevelser og dyrekjøpte erfaringer, gjennom utviklingen av det moderne Norge, til ulike byer og landskaper. Inn i landet og ut i verden, men alltid tilbake. For alle veier fører til Alexander Kiellands Plass.